Stress - trenger vi det?

Se for deg følgende situasjon: Du er på vei til et jobbmøte og står fast i kø på motorveien. Klokken tikker, og du vet at møtet begynner om ti minutter. Du begynner å tenke på ubehaget ved å komme for sent inn, og ser for deg sjefen se surt på klokken. Du trommer på rattet, sjekker klokken igjen og igjen, og kjenner kroppen bli anspent, hjertet slår fortere, og du kjenner på en klump i magen...

Hva skal vi egentlig med stress?

Stress er kroppens reaksjon på opplevde utfordringer. Det kan være at noe uventet skjer, eller at du opplever store krav og forventninger. I eksempelet gitt ovenfor opplever personen frykt for å komme i en ubehagelig situasjon (komme for sent) og for å oppleve negative reaksjoner fra andre (skuffe sjefen).

Fra et biologisk perspektiv kalles grunnlaget for stress-responsen for fight, flight, freeze-responsen, og er ment å beskytte oss når vi opplever en truende situasjon. Dette er altså et fysiologisk mønster som er utviklet for å sikre overlevelse ved å gjøre oss bedre i stand til å gå i kamp, flykte eller spille død. Kroppen frigjør hormoner som adrenalin, noradrenalin og kortisol. Dette gjør at hjertet slår raskere, blodet strømmer til store muskler, pusten blir dypere og blodsukkeret øker – du får en kortvarig energiboost. Kortisol demper energikrevende prosesser som fordøyelse og immunsystemet, og adrenalin demper smertefølelsen, hvilket vil være nyttig dersom du skulle bli skadet (American Psychological Association, 2023). Dette er faktisk kroppens måte å prøve å hjelpe deg med å håndtere utfordringene du opplever.

Kan det hjelpe oss å være stressa?

Forskning finner at en moderat mengde kortvarig stress kan skjerpe konsentrasjonen, øke motivasjonen og forbedre ytelsen, noe som kan være hjelpsomt hvis du skal rekke en tidsfrist, eller prestere på andre måter (Cherry, 2020). Stress kan også stimulere hjernen til å danne nye nevrale forbindelser, noe som gjør at du husker viktige opplevelser og lærer av dem (Yale School of Medicine, 2023).

Samtidig finner forskning at det er en terskel for hvor stor grad av denne stress-aktiveringen som er hjelpsom (Cherry, 2020). Å reagere på samme måte som om du skulle være i en livstruende situasjon vil være lite hjelpsomt dersom situasjonen er at du skal stå stille og holde en tale eller legge frem en avhandling. Om kroppens stressreaksjoner blir en stressfaktor i seg selv, og kanskje også forverrer reaksjonen, kaller vi det ofte for angst.

Litt stress er altså ufarlig, og kan være hjelpsomt, mens for sterke reaksjoner som ikke står i forhold til situasjonen man er i, kan være hemmende.

Kan stress være usunt?

Det er funnet at vedvarende stress er uheldig for kroppen. Ved vedvarende stress holder kortisolnivåene seg høye. Dette kan svekke immunforsvaret, forstyrre søvnen, øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, og bidra til depresjon og angst (American Psychological Association, 2023). Når stresset blir en permanent tilstand, reduserer det både kognitiv kapasitet og emosjonell regulering, og kan føre til utbrenthet.

Langvarig stress kan være utløst av høyt arbeidspress, mange ansvarsoppgaver på jobb og/eller hjemme, familieproblemer og relasjonskonflikter, økonomiske bekymringer, helseproblemer eller store livsendringer. Man kan også være sårbar for stress om man er en person som har høye forventninger til seg selv eller andre, eller har med seg erfaringer i livet som gjør at man lett kan bli bekymret eller "tenke det verste".

Opplever du mye stress i det daglige, er det derfor verdt å se litt på livssituasjonen din for å se om det er faktorer du kan endre på for å begrense dette, og/eller oppsøke hjelp for å jobbe med tanker eller vaner som bidrar til stress.

Hvor går terskelen for grad av stress vi skal tolerere?

Svaret her kan være forskjellig både fra dag til dag og fra person til person. Vi lever i et samfunn som preges av forventninger om effektivitet og produksjon, men husk at selv maskiner går varme. Du er til lite nytte for deg selv eller andre dersom batteriet går tomt, så pass på at du får ladet det jevnlig opp.

Referanser

American Psychological Association. (2023, March 8). Stress effects on the body. https://www.apa.org/topics/stress/body

Cherry, K. (2020, October 22). Yerkes-Dodson law: How it correlates to stress, anxiety, performance. Healthline. https://www.healthline.com/health/yerkes-dodson-law

Yale School of Medicine. (2023, October 9). Stress amplifies the brain's ability to encode memory, new study finds. https://medicine.yale.edu/news-article/stress-amplifies-the-brains-ability-to-encode-memory-new-study-finds/